Xavier Vallat
| Xavier Vallat | |||
|---|---|---|---|
 Xavier Vallat, 1929. | |||
| Født | Xavier Joseph Vallat 23. desember 1891 Villedieu, Vaucluse, Frankrike | ||
| Død | 6. januar 1972 (80 år) Annonay, Ardèche, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Fédération Républicaine | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Utmerkelser | Ordre de la Francisque | ||
Xavier Joseph Vallat, født 23. desember 1891 i Villedieu, Frankrike, død 6. januar 1972 i Annonay, Frankrike, var en fransk politiker, jurist og journalist. Han var under den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig medlem av Vichy-regimet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Xavier Vallat vokste opp i en konservativ, katolsk familie, og sluttet seg i sin ungdom til Action française. Han ble såret under første verdenskrig, og mistet venstre ben og høyre øye. Vallat ble i 1919 medlem av Frankrikes nasjonalforsamling, hvor han satt fram til 1924, samt fra 1928 til 1940. Fra 1936 av satt han som representant for det høyrerepublikanske og republikanske Fédération républicaine.[1]
På 1930-tallet var Vallat en framtredende representant for den katolske, antisemittiske høyrefløyen innen fransk politikk. Vallat hevdet at jøder, protestanter og frimurere var delaktige i en omfattende konspirasjon mot de franske katolikkene. Han var en hengiven motstander av liberalisme, sosialisme og kommunisme, og hadde antityske følelser, til tross for at han hadde fascistiske sympatier.
I juni 1936 ble den jødiske sosialisten Léon Blum fransk statsminister. Vallat kom til ved flere tilfeller å angripe Blum med antisemittiske bemerkninger.
Vichyregimet
[rediger | rediger kilde]Tyskland okkuperte Frankrike i juni 1940. Vallat møtte da Philippe Pétain og Vichyregimet, som kollaborerte med Tyskland. Mars 1941 ble Vallat utpekt til generalkommissær for jødiske spørsmål, noe som innebar gjennomføring av de antijødiske lovene stiftet av Pétains regjering. Vallat overvåket ariseringen av den franske økonomien og undervisningssektoren. Adolf Eichmanns representant i Frankrike, Theodor Dannecker, forsøkte å presse Vallat til å innføre antijødiske lover lik de man hadde i Tyskland, samtidig som at initiativet skulle virke å ha kommet fra Vallat og Vichyregimet uten tysk innblanding.[2] Vallat var imidlertid ikke villig å gå tyskernes ærend.[3]
I egenskap av fransk patriot rettet Vallat skarp kritikk mot den, slik han anså det, altfor strenge okkupasjonsmakten. Den tyske ambassadøren, Otto Abetz, krevde da at Pétain skulle avskjedige Vallat, hvilket skjedde mai 1942. Vallat fortsatte midlertid å støtte Vichyregimet.
Etter andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Vallat ble stilt for retten desember 1947. Han benektet ansvar for deportasjonen av franske jøder, og hevdet at hans lovgivning i realiteten hadde redde mange jødiske liv. Han hevdet videre at Vichyregimets antijødiske lover var stiftet på ordre fra Tyskland. Vallat ble dømt til ti års fengsel, da retten tok hensyn til Vallats innsats for Frankrike under første verdenskrig. Vallat ble løslatt under betingelser i 1949, og ble benådet i 1954. Han opprettholdte sin antisemittiske agitasjon, og var fra 1962 til 1966 redaktør for den nasjonalistiske avisen Aspects de la France.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Xaviet VALLAT». Assemblée Nationale (på fransk). Besøkt 9. februar 2012.
- ^ (på engelsk). 2008. ISBN 978-1-84545-451-7.
- ^ ««Vallat, Xavier»» (pdf). Shoah Resource Center (på engelsk). Yad Vashem. Besøkt 9. februar 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christopher R. Browning (2004). The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (på engelsk). London: Heinemann. ISBN 0-434-01227-0.
- Allan Mitchell (2008). Nazi Paris: the History of an Occupation, 1940–1944 (på engelsk). New York: Berghahn Books. ISBN 978-1-84545-451-7.